For å få innvilget en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven så er en av forutsetningene at skyldner skal være varig ute av stand til å betjene sine gjeldsforpliktelser. Dette fremgår av gjeldsordningsloven § 1-3. Men hva legges egentlig i dette kravet, hvilket tidsrom er det snakk som og hva må til for å oppfylle dette kriteriet?

Etter gjeldsordningsloven § 1-3 så «anses en skyldner som varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser når det må antas at vedkommende ikke er i stand til å innfri forpliktelsene fullt ut innen et for skyldneren rimelig tidsrom sett i forhold til forpliktelsenes art og omstendighetene ellers, eller uten urimelig oppofrelse».

Dette betyr med andre ord ikke at det for all fremtid skal være umulig for skyldner å innfri sin gjeld, men i overskuelig fremtid. Her spiller mange forhold inn som gjeldens totale størrelse, rentebetingelser, inntekt og fremtidige inntektsmuligheter er vesentlige faktorer.

Varig betyr ikke for all fremtid!

Utrykket «varig» høres ut som om det gjelder resten av livet, men så strengt er det heldigvis ikke, sett med skyldners øyne. Det er snakk om et rimelig tidsrom eller overskuelig fremtid. Dersom skyldners situasjon ikke vil bli vesentlig forbedret dersom denne betjener gjelden etter beste evne de kommende 5-10 årene, så er det sannsynlig at varig begrepet oppfylles.

Det er imidlertid mange faktorer som spiller inn, noe vi kommer nærmere inn på under. Hvor lenge du allerede har hatt betydelige gjeldsproblemer vil også ilegges noe vekt i tvilstilfeller.

Betingelser på gjeldsforpliktelser.

Dersom en person med normal inntekt har et boliglån med normal boliglånsrente på for eksempel 2 millioner kroner, så er personen neppe ute av stand til å betjene denne gjelden alene. Skyldner er således ikke varig ute av stand til å betjene gjelden sin og har ikke rett til gjeldsordning.

Dersom en annen person med tilsvarende inntekt også har 2 millioner i gjeld, men all gjelden er dyr forbruksgjeld, så stiller det seg helt annerledes da denne personen aldri vil klare å innfri gjelden da løpende renter vil overstige det som skyldner klarer å betjene. Således vil gjelden ikke bare være vanskelig å innfri, men vil sannsynligvis bare øke selv om skyldner betjener den etter beste evne. I et slikt tilfeller er varig begrepet klart oppfylt.

I de leste tilfeller er det mer diffust og gjerne en fin sammenblanding av gjeldsforhold. Det er vanskelig å gi spesifikke tommelfingerregler og hver enkelt sak må ses på individuelt.

Fremtidige inntektsmuligheter

Tilsier ditt utdanningsnivå eller arbeidserfaring at du kan få bedre betalt jobb i fremtiden eller må din inntekt anses som midlertidig redusert på grunn av arbeidsledighet eller sykdom, så er dette forhold som kan vektlegges for å avvente situasjonen eller sette strengere krav til varig begrepet ut ifra dagens inntekt og gjeldsgrad.

Dersom du er uføretrygdet så er din fremtidige økonomi i stor grad forutbestemt og forutsigbar. Dersom du i tillegg er nær pensjonsalder og vil få ytterligere reduksjon i inntekten, så er dette forhold som vil tale for at skyldner oppfyller kravet til å være varig ute av stand til å betjene sine gjeldsforpliktelser.

Andre forhold

Andre forhold som kan ha betydning er eksisterende bosituasjon. Dersom du kan redusere dine boutgifter vesentlig med å flytte til rimeligere bolig, så vil det tale imot en gjeldsordning dersom flytting kan gjøre vesentlige endringer i forhold til det å være varig ute av stand til å betjene sine forpliktelser.

Dette er for øvrig noe skyldner uansett må belage seg på å gjøre noe med, da skyldner i en eventuell gjeldsordningsperiode kan har krav på å dekke utgifter til bolig av normal nøktern standard.

Dersom en betydelig del av skyldners gjeld er studiegjeld, boliggjeld og annen gjeld som er typiske for unge personer i etableringsfasen, gjerne i kombinasjon med økning i fremtidige inntektsmuligheter, så er dette forhold som taler imot at skyldner er varig ute av stand til å betjene sin gjeld.

Namsmannens avslag på åpning av gjeldsforhandlinger kan påklages.

En søknad om gjeldssanering ved en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven foregår i flere steg. Første steg er at skylder selv eller ved hjelp av en gjeldsrådgiver forsøker å komme til en løsning med kreditorene. Dersom dette ikke lykkes, så er neste steg å søke om åpning av gjeldsforhandlinger hos namsmannen.

Nær man søker om åpning av gjeldsforhandlinger hos namsmannen, så der det namsmannen alene som foretar en vurdering av om skyldner oppfyller hovedvilkårene for å søke gjeldsordning og dermed få åpnet gjeldsforhandlinger. Det er imidlertid tingretten som til slutt skal avgjøre om dette kravet er oppfyll dersom en eller flere kreditorer har motsatt seg åpning av gjeldsforhandlingene eller gjeldsordningen på et senere tidspunkt.

Namsmannen avgjør normalt alene om denne anser skyldner som varig ute av stand til å betjene sin gjeld, og dermed har rett til å få åpnet gjeldsforhandlinger (forutsetter også at andre vilkår er oppfylt). Dette kan namsmannen avgjøre alene dersom det er åpenbart at vilkårene for dette er oppfylt.

Dersom namsmannen er i tvil eller ikke ønsker å åpne gjeldsforhandlinger, så kan denne på eget initiativ eller etter krav fra skyldner sende saken til avgjørelse i tingretten. Dersom tingretten da åpner gjeldsforhandlinger så er dette endelig og kan ikke påklages av kreditorene. Dette steget må dog ikke forveksles med stadfestelse av en eventuell gjeldsordning som er et endelig resultat senere i prosessen.